Av og til kunne det vært greit å være liten igjen og ha en mamma eller pappa som sa "I dag får du ikke gå på skolen - det er du for syk til." I dag hadde det i all fall vært greit. Da jeg la meg i går verka det i både hals, hue og skuldrer, og da jeg våkna i natt og snørra misfarga snørr, så tenkte jeg at det kanskje var en idé å bli hjemme i dag. Men med et flink-pike-syndrom godt festa, er det ikke så enkelt å ta opp mobilen for å sende melding til sjefen. Jeg KUNNE jo ha klart å komme meg gjennom dagen. Men kollegaene mine har advart meg mot å presse kroppen altfor mye denne første høsten. Med skrekkhistorier om halsbetennelser som avløser lungebetennelser og mange ukers sykefravær har de fått meg til å forstå at å være nyutdanna og bli satt til å være kontaktlærer for en 1. klasse ikke er bare-bare og at jeg faktisk har lov til å være syk.
Så nå ligger jeg er på sofaen i ullundertrøya, flanellspysjbukse og ullsokker. Frokosten er inntatt (egg og kaviar) og jeg lurer på om vikaren husker å sende med Safari-boka hjem så unga får gjort leksene sine.
Tilfredstillende sokker
for 3 uker siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar