onsdag 24. desember 2008

God jul og godt nytt år!

Hvis du er en av de som tror at adventstiden i barneskolen bare er fryd og gammen, så ber jeg deg tro om igjen. Joa, klart det er mye samlingsstund med søte sanger og stearinlys, det er grøt- og nissefester, skolegudstjeneste og gang rundt juletreet, og litt juleverksted hver eneste dag. Det er ikke like mye å forberede for meg, for ting går jo av seg selv på en måte. Men det er også usikre dager for elevene, hvor rutinene blir satt tilbake noen hakk. Og ikke minst er alle slitne etter et langt (og nokså raskt) halvår med nye folk å bli kjent med, nye opplevelser og nye regler/rutiner. Dessuten bringer jula med seg vanskelige spørsmål sm om fortellingen om Jesus-barnet er en sann historie og diskusjoner om nissen virkelig finnes, og hvorfor noen feirer jul og andre ikke. Heller ikke får jeg lov til å gi et hint om hva jeg selv tror eller gjør i jula og alle svar trengs å tenke godt gjennom... Men vi har hatt noen artige samtaler om hvem som har størst mage av nissen eller "pappa", og mange fant vel ut at de hadde ca like stor mage! :)

På 1. trinn denne jula har vi hatt et lite innsamlingsprosjekt til skolebarn i Gambia. Barna har fått tatt med forskjellige ting de ønsker å gi bort. En av lederne for prosjektet hadde skrevet en liste over ting som kunne være nyttige å gi, og mange ble nok overraska over at det sto håndklær, sengetøy, stearinlys og fyrstikker i tillegg til leker og skolesekker. Vi snakka om at de som bodde i den landsbyen vi skulle gi til ikke hadde noe særlig med penger og at de ikke hadde strøm. Et par dager etterpå skulle vi dekorere fyrstikkesker som en aktivitet i adventskalenderen. Barna hadde med seg tomme fyrstikkesker og vi dekorerte dem med silkepapir og tok de med hjem igjen for å gi de bort i julegaver. En av pjokkene i gruppa mi hadde ikke hatt med seg fyrstikkeske og jobbet heller med et julehefte. Greit nok, både barn og voksne kan glemme ting hjemme. Men da vi skulle rydde hyllene et par dager etterpå, kom ungen bort til meg med en fyrstikkeske i hånda. Jeg spurte om han hadde hatt den hele tiden og om han ville dekorere den med en gang, siden han var ferdig med alle de andre arbeidsoppgavene. Da fikk jeg et veldig strengt blikk og han sa "Nei! Jeg kan jo ikke det! Jeg skal gi den til Gambia! De har jo ikke strøm en gang! De må ha fyrstikker for å få tent stearinlysene." Jeg prøvde å fortelle han ganske forsiktig at vi allerede hadde sendt avgårde kontaineren med ting, og at det ikke var fyrstikker i esken og at det var helt greit om han ville dekorere den og gi den bort til noen i familien i julegave. Men neida, han var like bestemt - de i Gambia trengte fyrstikkesken mer enn han eller noen andre i Norge.


Og med den lille fortellingen vil jeg ønske alle mine lesere en riktig så god jul og et godt nytt år! :)

1 kommentar:

renathe sa...

Håper du har hatt en kjempefin jul, kos deg fortsatt og ha et fantastisk nyttår, Gøril! :-)