Kom vila dig en stund

I dag har jeg tatt meg en sykedag. Etter et par uker med store påkjenninger og mye ansvar endte gårsdagen opp i gråt over alt jeg ikke får til, alt jeg ikke strekker til til og alt som burde gjøres. Mulig jeg har for høye forventninger til meg selv, men når man ikke en gang orker å holde tøylene i klasserommet og alt blir til kaos, så må man bare krype til korset og si at man trenger energi til å stå i det. Det er ikke særlig kult å innrømme at man ikke er sterk nok eller å måtte være hjemme noen dager for å løse problemene, men akkurat nå føler jeg meg stolt som tørr å si i fra og stolt over at jeg tørr å høre på min egen kropp før jeg hører på alle flink-pike-syndromet-tankene som surrer i hue og forteller meg at man blir ikke hjemme før man er ordentlig SYK.




När du söker att förstå
När du inte räcker till
Om du inte orkar gå
Men bortom alla steg du fann
Finner du en hand
Jag lovar dig, du kan finna tro igen
Tommy Nilsson