lørdag 29. november 2008

kaffe latte eller cappuccino?

Det er turdag og en av elevene mine spør om jeg ikke kan gjette hva det er i termosen hennes. Når jeg svarer "te" ser hun overrasket på meg og lurer hvordan jeg klarte å gjette det på første forsøk. Jeg forklarer at jeg regna med at det ikke var kaffe siden barn ikke pleier å drikke kaffe og at det var nok ikke kakao siden det egentlig var sjokolade og fordi hun aldri har sjokoladepålegg på maten. Hun synes det var en grei nok forklaring, men flere av jentene som hadde hørt det var ikke enige.

- Jeg drikker kaffe av mamma...
- Ja, jeg og. Også liker jeg kaffe latte. Det er sånn med masse melk og sukker i.
- Å ja! Det er godt. Også cappuccino. Med masse skuuuum! Det er godt.
- Men det gjør ikke så mye om den bare er svart heller. Men det er best med melk og skum...

Og nå er det jeg som står med et overrakset uttrykk. Da jeg var seks år var ikke kaffe i tankene mine engang. I all fall ikke kaffe latte eller cappuccino!

onsdag 12. november 2008

Det är så jag säger det....



Hon låg på gatan
medan rymdskeppen
sände meddelanden
genom atmosfären

Hon skär sig i handleden
i solskenet
för hon säger
att hon redan sett Spanien
och världen förtjänar inte dig

För du är det finaste jag vet
när allt annat här
är falskt och fel
och jag går bara ner mig
för det är så jag säger det
du är det finaste jag vet

Det kan ta slut i morgon
eller hålla på för alltid
ibland är det så

Så säg som det är
för den här gången
krävs det mer
innan jag öppnar armarna
förlorar mig
och känslorna faller fritt
på midnattsgatorna
för vem skulle bry sig
om våra hjärtan blev förstörda?
Men allt det här vänder sig
in i mig


Och du är det finaste jag vet
när allt annat här
är falskt och fel
och jag går bara ner mig
för det är så jag säger det
du är det finaste jag vet

När jag tänkte på dig,
kände du mig?
genom antennerna
och sateliterna

När du låg på gatan
medan rymdskeppen
sände meddelanden
genom atmosfären
och världen förtjänar inte dig

För du är det finaste jag vet
när allt annat är falskt och fel
och jag bara går ner mig
för det är så jag säger det
till dig
- du är det finaste jag vet

Allt roligt börjar
och slutar med
att vi är nere och ute igen
(men vad behöver vi
egentligen?)

Jag vänder mig om,
hon bara ler
allén är inte så dålig ändå
när du går brevid
och det är så jag säger det..

Håkan Hellström

torsdag 6. november 2008

snaaart helg

Helga kommer ikke for tidlig. I dag er jeg kjempesliten og måtte stikke hjem fra jobb før jeg var ferdig med alt arbeidet. Det ligger her og venter på meg nå (føre inn no kartleggingsresultater og tegne et sosialt klassekart), men først skal jeg ligge her litt og lese bok. Har begynt på "Snømannen" av Jo Nesbø og den er jo skummel allerede... Også er det så deilig under teppet.

- Så fine votter du har fått! Er det bestemor som har strikka de og?
- Nei, dissa har mamma strikka til meg.
- Så flink hun er da!
- Ja, mamma er kjempeflink til å strikke. Veit du - hun elsker å strikke og hekle og sånn. Hun er så glad i å strikke at hun til og med strikker når hun egentlig skal se på at jeg turner på turn. Men hun bare sitter der med strikkepinnene sine hun, og klarer ikke å stoppe. SÅ glad i er hun i å strikke!

(Godt h*n fremdeles tror det er derfor mammaen strikker på turn....)

onsdag 5. november 2008

YO MAD MAN!

Var ikke så ille når jeg skrudde på radioen i dag morges og det første dem sa var "Obama vant valget i USA" etterfulgt at Håkan Hellströms Kom igen Lena. Da MÅ man jo danse! :) På jobb ble jeg møtt med kommentarene at jeg kom for tidlig tilbake på jobb og at jeg skulle tatt meg en sykedag til. De hadde sikkert rett, men jeg kjørte en variant jeg har valgt å kalle "aktiv sykemelding". Jeg tok med meg klassen ned i filmrommet, satte på Løvenes konge og serverte dem statssponsa klementiner når de begynte å bli urolige. De KUNNE jo Hakuna Matata og da den sangen kom, så sang de skikkelig! De var i all fall fornøyde med at de hadde fått testa ut skolens filmrom (som eeegentlig bare er harde, oppbygde trebenker med et par tynne madrasser og en pitteliten tv.) etter å ha gått på skolen i...... så mange uker!

I utetiden overhørte jeg en monolog fra et barn etter at h*n hadde akt ned en akebakke som for tiden bare er jord, steiner og pittelitt is.
Yo, maaad man! Her var det råkult å ake! Dette akebrettet er råkult, ass! Det gjorde ikke en ting vondt en gang! Denne akebakken var råkul, ass!
Jeg minner om at barna er 5-6 år og .... småtråkk! Jeg måtte bare flire. YO MAD MAN!

Resten av skoletiden satt jeg på en stol, ringte med en kubjelle hvert 7. minutt og drilla barna på skiftning av stasjoner. Man skal legge fra seg det man holder på med med en gang, man skal ikke løpe og så skal man jo ikke snakke hvis det ikke er kjempeviktig! Det var supervanskelig og vi måtte gjøre det i all fall 10 ganger! Eller de, jeg satt som sagt bare i "voksenstolen" og ringte med bjella ;) (Og dessuten måtte jeg hente noen på gangen som ble sinna for at noen satt på stolen hans/hennes, trøste en som tryna i benkene...) Men ja, aktiv sykemelding. Deilig at det går an noen ganger å sette ned tempoet litt. Sliten da jeg dro hjem da og jeg har sovet en del i ettermiddag. Halsen er vondt og hue er tungt, men jeg er visst litt for glad i jobben min :s


Råkul dag, ass!

tirsdag 4. november 2008

"I dag får du ikke gå på skolen - det er du for syk til!"

Av og til kunne det vært greit å være liten igjen og ha en mamma eller pappa som sa "I dag får du ikke gå på skolen - det er du for syk til." I dag hadde det i all fall vært greit. Da jeg la meg i går verka det i både hals, hue og skuldrer, og da jeg våkna i natt og snørra misfarga snørr, så tenkte jeg at det kanskje var en idé å bli hjemme i dag. Men med et flink-pike-syndrom godt festa, er det ikke så enkelt å ta opp mobilen for å sende melding til sjefen. Jeg KUNNE jo ha klart å komme meg gjennom dagen. Men kollegaene mine har advart meg mot å presse kroppen altfor mye denne første høsten. Med skrekkhistorier om halsbetennelser som avløser lungebetennelser og mange ukers sykefravær har de fått meg til å forstå at å være nyutdanna og bli satt til å være kontaktlærer for en 1. klasse ikke er bare-bare og at jeg faktisk har lov til å være syk.

Så nå ligger jeg er på sofaen i ullundertrøya, flanellspysjbukse og ullsokker. Frokosten er inntatt (egg og kaviar) og jeg lurer på om vikaren husker å sende med Safari-boka hjem så unga får gjort leksene sine.